Regjeringen bør vurdere en mindre ødeleggende vei ut av strømkrisa

- Annonse -

Hvorfor tviholder regjeringen på vindkraft, men nekter å vurdere kjernekraft når det er omtrent like populært?

Olje- og energiminister Terje Aasland sier kategorisk nei til kjernekraft, men tviholder på vindkraften. Det hadde gagnet oss og naturen om han så på kjernekraft med friske øyne.

Den siste uka har det vært en aktiv debatt om det norske energitrilemmaet. NVEs vassdrags- og energidirektør gikk ut i VG og fastslo at vi ikke kunne få lave strømpriser, reduserte klimagassutslipp og unngå kraftverk i urørt natur.

Lignende toner kom fra Norweas kommunikasjonsdirektør i Nettavisen få dager senere, der han understreker behovet for mer vindkraft på land. Skal vi tro disse stemmene har politikerne altså malt seg opp i et hjørne der det mest sannsynlige utfallet blir «å ødelegge naturen for å redde den«.

Bruke minst mulig av naturen

Like etter kom nyheten om at en nystartet bedrift ønsker å bygge små, modulære reaktorer (SMR-er) i Norge – med private midler. Utenfor regjeringsblokka ser dette ut som en gavepakke til olje- og energiminister Aasland, der sårt tiltrengt strøm kan bli tilført kraftsystemet uten at en skattekrone blir brukt.

På tross av dette velger Aasland å takke nei. Er det fordi han mener at situasjonen er bra nok i det norske kraftsystemet eller at det grønne skiftet er lett nok? Han begrunner det med at «i Norge har vi store naturressurser som kan brukes til produksjon av fornybar energi, og som vi ønsker å utvikle videre».

Aasland er ærlig når han sier at han vil bruke store naturressurser. Vi, derimot, ønsker å bruke minst mulig av naturen.

Kjernekraft er den kraftformen som krever minst areal og gir minst CO2-utslipp.

Natursløsing

For store naturressurser vil bli brukt hvis Aaslands planer om land- og havvind blir til realitet. I tillegg er det væravhengig og produserer ikke nødvendigvis strøm der eller når det trengs.

I gjennomsnitt produserer en typisk vindturbin på land full strøm 35 prosent av tida. Det betyr også at de tilhørende kraftlinjene kun utnytter en brøkdel av sitt fulle potensiale. Natursløsing, kan man kalle det.

I motsatt ende av vindkraften finner man et annet type kraftverk. Det produserer strøm 95 prosent av tida og utnytter derfor kraftlinjene godt, kan plasseres relativt nært forbruker med korte kraftlinjer, tar ikke mer plass enn et par fotballbaner og gir økonomisk gunstige kår for resten av kraftsystemet ved å være forutsigbar.

Denne kraftformen er kjernekraft. Ifølge FNs økonomiske kommisjon for Europa er det den kraftformen som krever minst areal og gir minst CO2-utslipp.

Derfor er det vanskelig å forstå Aaslands nei ut fra et klima-, natur- eller økonomisk perspektiv. Rent politisk er det heller ikke lett å forstå det kategoriske nei-et til kjernekraft og kjempesatsingen på vindkraft. Kjernekraft i Norge er omtrent like populært som vindkraft på land, skal vi tro to nylige spørreundersøkelser av Cicero og Norstat.

Holdninger til vindkraft og kjernekraft i Norge.
Sammenligning av nordmenns holdninger til vindkraft og kjernekraft. Cicero-rapport (vindkraft) og Norstat-undersøkelse (kjernekraft).

Sverige og Frankrikes kjernekraftutbygginger har verdensrekorden for CO2-fri utbygging

Kjernekraft kan bidra

Vi kommer ikke ut av den Europeiske energikrisa med det første, men med gode valg kan det skje så raskt som mulig. Kjernekraft bidra på flere måter:

  1. Ta imot gavepakka som løser energitrilemmaet – si ja til norske SMR-er
  2. Legge press på Tyskland og Belgia slik at de ikke stenger kjernekraftverkene, og at de heller starter opp de forrige. Dette tilsvarer mer enn halve Norges kraftproduksjon.
  3. Svenske Vattenfall vurderer å bygge SMR-er ved utenfor Göteborg og forventer at de kan stå klare tidlig på 2030-tallet. Norge kan betale for et par ekstra reaktorer og eie kraften. En slik avtale høres kanskje unaturlig ut, men lignende avtaler har faktisk Norge gjort både med Sverige og Sovjet under tidligere norske strømkriser (Nea- og Boris Gleb-vannkraftverkene). Vi vil fortsatt trenge norske kjernekraftverk pga. det økte strømbehovet, men det vil nok senke prisene litt og kunne være en god mulighet til å lære av svenskene. Ytterligere informasjon om overføringskapasitet fra Ringhals til Norge.
  4. Bygge en SMR på Svalbard slik at vi kan slutte å brenne ting i Arktis
  5. Forske på og utvikle høytemperatursreaktorer. Disse kan gjøre produksjon av hydrogen og CO2-fangst mye lettere

Det kan være at svaret på energikrisa ligger i historiebøkene. Sverige og Frankrikes kjernekraftutbygginger under oljekrisa har verdensrekorden for CO2-fri utbygging, og to tidligere norske strømkriser ble løst med samarbeid om kraftverk med nabolandene.

Tore Kanstad
+ posts

Siv. ing. og styreleder i Klimavenner for kjernekraft.

Bálint Zoltán Téglásy
+ posts

Balint er utdannet innenfor kjernefysisk ingeniørvitenskap ved RWTH Aachen i Tyskland og har i flere år jobbet med sikkerhet på et sveitsisk kjernekraftverk. Nå bor han i Trondheim og forsker på sikre kontrollsystemer.

Øystein Heggdal
+ posts

Øystein skriver om energipolitikk og landbruk, og er en av de i Norge som har satt seg best inn i økonomien rundt kjernekraftverk.

Forrige artikkelRovdriftnemndene
Neste artikkelGi oss natursats!
- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

Instagram

Mest lest nå