Vannkraften tilhører folket

- Annonse -

I et fjelland som Norge kan nedbør oppfattes som penger fra himmelen, et gode som tilhører folket. Fjellene forsterker nedbøren og gjør det mulig å demme vann i høyden for kraftverk i lave høyder.

Det er stort sett staten og kommunene som har bygd ut vår vannkraft. Slik har vi fornybar energi i store mengder, trolig alt vi trenger for å leve nøysomme, gode liv. Politisk tenkning i begynnelsen 1900-tallet la grunnlaget for utbyggingen. Den førte til at rikdommen tilhører Norge, ikke noen få rike. Lignende tenkning har ført til at den norske stat tjener godt på oljevirksomheten.

Senere politisk tenkning om forvaltning av ressurser i kyst- og fjorder har derimot ikke sørget for å sikre allmenne interesser. Slik eies oppdrettsnæringen stort sett av noen få rike.

Det er i prinsippet bra at regjeringen reduserer prisene. Staten tjener grovt på strømmen de selger

Trenger hjelp med høye priser

Jeg mener det gjelder å tjene mest mulig på vannkraften vår. I dag selger vi strømmen i et europeisk marked med mange typer energi. Europa har mye fossil energi, etter hvert må de betale dyrt for klimautslippene som følger med. Derfor vil rein norsk strøm konkurrere enda bedre i framtiden.

Vår energi er svært billig å produsere, 12 øre per kilowattime (kWt) i gjennomsnitt. Det hjelper oss også at klimaendringene øker nedbørsmengdene. Det gjelder å holde våre kraftverk i hevd og gjøre dem mer effektive. I tillegg må vi vurdere å utvikle mer vannkraft, noe som kan gjøres på en langt mer miljøvennlig måte enn tidligere.

Vi betaler alle markedspris for strøm, og nå er prisene mange ganger høyere enn vanlig. Mange senker temperaturen drastisk for å redusere utgiftene. Til nå har folk flest betalt samme pris som rike som varmer badebassengene sine eller smelter snø og is på sine veier og gårdsplasser.

Hvor er satsingen på ENØK?

Det er i prinsippet bra at regjeringen reduserer prisene. Staten tjener grovt på strømmen de selger. Regjeringen må bestemme seg for hvor mye som skal tilbakebetales til oss eierne. Kanskje det bør satses på en fast maksimumspris, f. eks. 70 øre per kWt inntil f. eks. 3000 kWh per måned. Mange bedrifter strever med de høye prisene, også de må hjelpes.

Samtidig må staten oppmuntre til flere ENØK-tiltak, gjennom Enova, noe som kan redusere behovet for strøm betraktelig. For meg er det ufattelig at nordmenn pusser opp sine boliger for nærmere 100 milliarder hvert år, uten å prioritere ENØK.

Staten må sette seg mål for hvor mye den år for år vil redusere energibehovet i boliger og andre bygninger. Det vil vøre et vinn-vinn-tiltak. Her har vi mye å lære av svenskene der folk flest vet hvordan strømregningene kan reduseres radikalt.

Jeg ønsker meg et kontor i hver kommune som kan fortelle meg hva slags strømutgifter jeg får ved å investere f eks 50 000 eller 500 000 kr på huset. La oss få solceller på de fleste tak. I vår kommune, Bjørnafjorden, fins det en bolig som produserer all strømmen som brukes. Overskuddet om sommeren selges på strømnettet, og pengene brukes for å sikre nok strøm om vinteren.

Vi trenger mer informasjon

Kraftverkene har ansvar for at vannstanden i magasinene ikke går under visse terskler. Men når verkene nå tjener grovt med penger, kan de bli grådige og bli fristet på to måter: Til å produsere når også vannet i magasinene minker mye – i håp om at ny nedbør kommer snart, og til å bevilge seg midler til å øke lønn og provisjon.

Vi må få mer informasjon om daglig tilsig til demningene og hvor mye som tas ut for produksjon. Norges vassdrags- og energidirektorat gir oss hele tiden statistikk for produksjonen i ulike landsdeler, men sier ingenting om daglig tilsig og produksjon. Vi trenger slike data for å kontrollere om verkene overvåker produksjonen på en fornuftig måte. Og staten må regulere driften slik at vi ikke går tom for strøm.

Det siste året har det stort sett vært slik at det har regnet mye i Nord-Norge og lite i Sør-Norge. Det har ført til prisforskjeller fra noen få øre i nord til opptil seks kroner i sør. Hele tiden er det en slik sammenheng i fordelingen av nedbør. Dette ble i sin tid forsket på av professor Ragnar Fjørtoft, tidligere direktør for Meteorologisk Institutt.

Derfor bør vi overføre strøm mellom landsdelene slik at vi hjelper hverandre i tørre perioder som måtte komme. Men nå er det slik at Statskraft mener det vil ta ti år å bygge ut tilstrekkelig nett for overføring. Mitt forslag er vi kan overlate transporten til svenskene, som alt har den kapasiteten som trengs. Vi trenger gode avtaler som begge land tjener på.

Modellberegninger gir mer nedbør i framtiden for det meste av landet

Tørre og våte år

Overføring mellom nord og sør er likevel ikke tilstrekkelig for å sikre nok strøm i tørre år, slike som gjerne kommer cirka en gang hvert tiende år. Fra cirka 1960 samarbeidet vi med dansker og svensker i flere tiår om strømsikkerheten. Også den gangen hadde vi et daglig marked, men det gode samarbeidet ga billig strøm og priser som varierte lite. Det europeiske markedet som råder nå, har Norge lite innflytelse over. Det gir opplagt langt større inntekter til stat og kraftkommuner. Det vil sikre oss strøm i tørre perioder, men til en pris som kan bli vanvittig dyr.

Planlegging av strømsikkerhet krever varsling av nedbør som snø og regn, fra time til time til sesongvarsler opptil et år eller to. Nå er det det stort sett slik at været ikke lar seg varsle stort lengre enn en uke fram.

Alt i 1904 så Vilhelm Bjerknes for seg at det kunne bli mulig å gjøre sesongvarsler med numeriske, dynamiske modeller som omfatter både hav og atmosfære. F eks kan avvik i sjøtemperaturen i Stillehavet ved tropene (La Nina) gi litt forutsigbarhet. Men Bjerknes visste ikke at atmosfæren har en kaotisk dynamikk som begrenser forutsigbarheten sterkt. Det gjøres nå likevel slike modellkjøringer i Bergen hele tiden. Jeg vet ikke om resultatene er positive til nå. Tidligere brukte planleggerne målte observasjoner som data for siste 30 år. Forskere i USA fant at det er bedre å bare bruke data fra de siste ti årene.

Mer nedbør i framtiden

Vi vet ikke nok om hvordan klimaendringene påvirker skyene og nedbøren og hvordan det påvirker mønsteret av tørke og regn. Tørke rammer nå kontinentene mer enn før, men det er stort sett på bredder sør for oss. I våre områder blir det mer fuktig etter som havet oppvarmes. Men mindre temperatur mellom subtropeområder og Arktis påvirker mønstrene for lavtrykk og høytrykk. Modellberegninger gir som nevnt mer nedbør i framtiden for det meste av landet.

La meg legge til at jeg reagerte med forferdelse da min gamle Os kommune, i et populistisk styre, solgte kraftaksjene sine for å bruke penger på børsen. Det var ingen god handel, på sikt fins det ikke aksjer med mer utbytte enn kraftaksjer. Os var kortsiktige i sin tenkning, men kunne vise til høyere inntekter de første årene. Men nå og i framtiden vil de tape.

Sigbjørn Grønås
Sigbjørn Grønås, prof. em. i meteorologi medlem av Besteforeldrenes klimaaksjon | + posts
- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Annonsespot_img

Instagram

Mest lest nå