Rovdriftnemndene

- Annonse -

Ulven ble fredet i Norge i 1973. Det er ikke tillatt å felle ulv med få unntak. Vi har nå ca 70 ulver totalt i Norge. Rovviltnemnda vil drepe 40 av dem. 

Bestandsmålet på 4-6 valpekull legges til grunn for å drepe ulver. Det er nylig avgjort i to rettsinstanser at bestandsmålet ikke er tilstrekkelig begrunnelse for drap på en kritisk truet art. Tingretten og lagmannsretten konkluderer med at dette er feil lovanvendelse.

Deres avgjørelser bør være en rettesnor Staten bør forholde seg til selv. I stedet har Staten anket dommen av 06.07.2022 slik at dommen foreløpig ikke er rettskraftig. Staten forholder seg ikke til domstolens avgjørelser og ga seg selv tidenes lengste ankefrist fram til 15.09.2022, antakelig for å sørge for å trenere prosessen slik at dommen ikke var rettskraftig vinteren 2022/2023. Dette for at ulvejakt likevel kan gjennomføres. 

Tenk på et tall

Bestandsmålet er fastsatt i Stortinget etter ‘tenk på et tall’-prinsippet og ber et resultat av lobbyvirksomhet og kompromisser med enkelte yrkes- og interessegrupper. Det er ikke fundert i kunnskap om populasjonsgenetikk; hvilket antall individer med hvor stor genetisk variasjon som er et minimum for å ha levedyktige bestander av en gitt art. 

Dette bestandsmålet er blitt et maksimumsmål, ikke et minimumsmål. Norge er det eneste landet i verden som praktiserer et bestandsmål slik. Maksmålet er satt altfor lavt og oppfyller ikke Norges forpliktelser til å bevare og styrke levedyktige bestander av våre toppredatorer. 

Når det gjelder bjørner har det vist seg vanskelig å oppnå bestandsmålet på 13 ynglinger. Bestanden er nå nede i 8 ynglinger, mot det fastsatte 13. Ikke å undres over når en ser hvordan skadefellingene har gått unna i sommer, og region 6 fikk i juli tilslag av KLD til lavere terskel for å skyte ut binner med unger. Rovviltnemnda region 6 har nå i tillegg bedt om å få drepe binner på vårsnø. Dette ‘løser’ våre myndigheter ved å foreslå å redusere bestandsmålet ytterligere. 

bestandsmålet er blitt et maksimumsmål, ikke et minimumsmål. Norge er det eneste landet i verden som praktiserer et bestandsmål slik.

Skadefelling over en lav sko

Tilbake til ulv. Vi har et ansvar for å ta vare på individer med viktig genetikk. Dette for å styrke bestandens overlevelse og redusere innavl. Men streifulver blitr drept på skadefelling uten at disses genetikk er analysert før de drepes. 

Skadefellinger er hjemlet i Naturmangfoldsloven og Rovviltforskriften. Man ser i praksis at lovteksten er tolket av Statsforvalterne for å kunne gi skadefellinger i forebyggende øyemed. Det skal dreie seg om reell skadegjører, det skal ikke være mulig å gjennomføre andre avvergende tiltak, men oftest er avlivning det første forvaltningen griper til. Nå er det nok at en ulv eller et annet truet rovvilt blir observert på et viltkamera eller ved selvsyn, for at søknad sendes og skadefelling gis. 

Ikke konfliktdempende

Rovviltnemndene vektlegger Naturmangfoldslovens §18c – hensyn til offentlige interesser av vesentlig betydning. Her påberopes hensynet til lokalbefolkningen som påskudd for drap på ulv.

For det første ser vi at flertallet av mennesker i Norge er positive til ulv, også i ulvesonen.

For det andre hensynstar en slik lovfortolkning kun en liten gruppe med særinteresser, og ikke alle de menneskene som lider stor psykisk overlast av at truede arter utryddes. Hva med alle dem som får sin livskvalitet ødelagt av drap på ulver? Hele desember, jul og nyttår, blir kraftig forringet for mange hvert år, som følge av den nært forestående jakta.

Drap på utrydningstruede arter er ikke konfliktdempende, det er konfliktdrivende! Flere og flere, også i utlandet, har fått øynene opp for Norges høyst kritikkverdige ‘forvaltning’ av rovvilt. 

Særlig vern og prioritet

To rettsinstanser slo fast at samfunnsinteresser av vesentlig betydning, slik det forstås og praktiseres av forvaltningen i dag, ikke er begrunnelse god nok for utskyting av kritisk truet ulv inne i ulvesonen. Det er feil lovanvendelse. Det er / har vært stabile familiegrupper som har holdt nyetableringer av revirer i sjakk, holdt streifere unna, og har ryddet litt i hjorteviltbestanden i sine områder. De tar for øvrig langt færre elg enn jaktlagene. De har ikke blitt ansett som forstyrrende eller problematiske nok for lokalbefolkningen til å begrunne utskyting av flokkene, fra rettens side.

Innenfor ulvesonen skal ulv ha særlig vern og prioritet. Det er blitt skutt ut flere stabile familiegrupper innenfor sonen de siste årene, noe som domstolen altså har fastslått er ulovlig. Likevel vedtar rovviltnemndene nå å skyte ut 4 revirer i sonen kommende vinter.

Dette er helt uakseptabelt på mange nivåer. Det er feil lovanvendelse, det er i strid med Naturmangfoldsloven og Bernkonvensjonen, men viktigst, det er fullstendig umoralsk og uetisk. I en tid med naturkrise og tilbakegang i alle viltarter hvor habitattap/arealtap og jakt er hovedårsakene til at viltartene desimeres, er dette helt forkastelig. Det er et klart ressentiment mot kritisk truet ulv og kommer uvegerlig til å føre til en totalutryddelse av arten i nær fremtid, innenfor Norges grenser. 

Hva er myndighetenes strategi?

Samtidig som rovviltnemndene vil drepe 4 ulvefamilier har Sverige redusert sitt ‘minimivärde’ til 170 individer. Svenskene har videre fastsatt en jaktkvote på 75 ulver til vinteren. Dette vil være et hardt tilbakeslag mot vår felles fennoskandinaviske ulvestamme. Finnene har også nylig funnet at de strever med for lav genetisk variasjon i sin ulvebestand.

Dette betyr at vi ikke kan lene oss på våre naboland og la de ta ansvaret for vår felles ulvebestand lenger. Vi kan ikke belage oss på at vi får tilført nye gener og nye individer gjennom migrasjon fra naboland. Dessuten pleier vi jo dessverre å skyte ut de streiferne som kommer. 

Hurdalserklæringen slår fast at det er en målsetting å få alle truede arter over på et bedre nivå på Rødlista i Artsdatabanken innen 2030, i tråd med FNs naturpanel. Dette betyr at Kritisk truet ulv skal over på Sterkt truet kategori innen 2030. Hva er myndighetenes strategi for å få dette til? Dagens praksis fører i motsatt retning. Samtidig lobber svenskene i Bernkonvensjonen for å få ulv fjernet fra appendix ii-lista.

Nå er det nok at en ulv eller et annet truet rovvilt blir observert på et viltkamera eller ved selvsyn, for at skadefelling gis.

Næringsinteresser og politikk

De fire familiene Kockohonka, Juvberget, Ulvåa og Mangen er stabile grupper, i alt 26 individer. Det er overhodet ingen grunn til å drepe disse utover næringsinteresser og politikk. Når Sverige ikke ville være med på å skyte ut Fjornshöjden vedtar nemndene at Mangen skal drepes i stedet.

Svenskenes begrunnelse for å spare Fjornshöjden var at det var for geografisk nær Settenreviret som består av ledertispa, en genetisk viktig hann og hans valper. Dette ‘løser’ rovviltnemndene med at Settenhannen og hans valper skal radiomerkes. Settenhannen er bedøvet og flyttet to ganger tidligere, han har vært radiomerket før og har vært utsatt for store fysiske og mentale belastninger. 

Det må ikke bli utskyting av Settenrevirets naborevir Mangen. Mangenreviret har en verdi i seg selv. Hannen er den eldste vi har, med sine 7 år. Ulv i Norge lever i gjennomsnitt under 2,5 år og dødsårsaken er drept ved lovlig eller ulovlig jakt. I tillegg har man nærheten til Setten og høy risiko for drap på ‘feil’ individer, et hensyn som svenske Naturvårdsverket tar, men som rovviltnemndene glatt ignorerer.

Fullstendig uegnet

Rovviltnemndene anses av stadig flere å være fullstendig uegnet til å ha det store ansvaret det er å ivareta levedyktige bestander av truet rovvilt. De representerer med få unntak næringsinteresser som ønsker minimalt eller ingen rovdyr i Norge.

Rovviltnemnda region 4 har 2 representanter fra MDG og 1 fra Høyre. Fra disse ble det foreslått at det ikke skulle skytes noe ulv inne i sonen i år. Dette ble selvsagt nedstemt og representanter fra NJFF har sågar krevd at de skal avsettes fordi de ikke oppfattes å være tro mot bestandsmålet. Senterpartiets ungdomsparti har gått åpent ut med sin nullvisjon. Det kan neppe sies å være å sverge troskap mot bestandsmålet, det heller. De er bare ærligere enn moderpartiet.

NJFFs utspill avslører at de ønsker en ren rovdyrfiendtlig nemnd som systematisk utrydder truede arter. Rovviltnemndenes siste innstilling på å drepe 40 av ca 70 ulver vitner om at vi trenger nye nemnder som består av faglig kompetente mennesker som ikke har egeninteresse av å utrydde rovdyr i Norge, men som har kompetanse til å gjøre gode vurderinger for å bevare og styrke våre rovviltbestander.

Ida Skjerden
+ posts

Dyre- og naturverner, psykolog og styremedlem i Aktivt Rovdyrvern.

- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

Instagram

Mest lest nå