Norge som energistormakt?

- Annonse -

Regjeringen presenterte i mai en «Kraftfull satsing på havvind» …

… der det skal bygges ut nesten like mye havvindkraft som vi har vannkraft i dag. Dette skal sikre at «at Norge forblir en industriell energistormakt» og muliggjøre ny grønn industri. Ytterligere utenlandskabler er igjen blitt aktuelt, noe havvindbransjen mener er nødvendig for å sikre lønnsomhet.

Med andre ord er vi på vei fra et kraftsystem basert på vannkraft til et som er 50-50 basert på vann og vind, og som er enda tettere knyttet til utlandet.

Med tanke på at vi kommer til å trenge mye elektrisitet for å gjøre oss uavhengige av fossile energikilder og stor folkelig motstand mot videre utbygging av vernede vassdrag og vindkraft på land, var denne havvindsatsingen forventet. Det virker nesten som at det å plassere vindmøller ute av syne var den eneste politisk mulige løsningen. Spørsmålet er bare om denne havvindsatsingen også er en klimamessig, naturmessig og økonomisk god løsning.

For klimaets del handler det om å gjøre seg uavhengig av fossile energikilder raskest mulig, og der er faktisk ikke vindkraft raskest. Kjernekraft har alle pallplassene i raskest utbygging av CO2-fri elektrisitet. Ingen har vært i nærheten av de rekordene Frankrike og Sverige satte da de gjorde seg mindre avhengige av oljeimport under oljekrisa på 70-tallet. Utbyggingshastigheten vi så da var fire ganger raskere enn det raskeste man har klart med vindkraft i nyere tid.

For naturens del mener vi at det handler det om å la mest mulig av naturen være i fred. Vindkraft krever store arealer, og Havforskningsinstituttet uttrykker at det er knyttet betydelig usikkerhet til omfanget av miljøeffekter fra vindkraftanlegg i norske farvann.

Hvorvidt havvind er en økonomisk god løsning avhenger av om norske forbrukere og industri får billig og forutsigbar strøm.

Om havvind er billig kan diskuteres. Det er i hvert fall dyrere enn landbasert vindkraft. Attpåtil forventer NVE at norsk havvind er dyrere enn havvind i andre europeiske land grunnet dybde og bunnforhold. Men selv landbasert vindkraft kan være dyrt, sett fra et systemperspektiv da vindmøllene ikke nødvendigvis lager strømmen når eller der den trengs. Da trengs det mye ekstra infrastruktur som energilagre og høyspentlinjer, som noen må betale for. For EU kan det bli nødvendig med en femdobling av transmisjonsnettet på grunn av økt andel sol/vind-produksjon, ifølge en ny studie.

Selv landbasert vindkraft kan være dyrt, sett fra et systemperspektiv

Tore Kanstad

I dag sørger de norske vannreservoarene for at vi er mindre avhengige av været, men balansekraften og kapasiteten i norske reservoar er forsvinnende liten i forhold til det europeiske kraftsystemet, hvilket allerede kan ses på strømprisen. Så hvis vi øker andelen ustabil energiproduksjon eller knytter oss tettere på nabolandene vil reservoarene sannsynligvis ikke være tilstrekkelige. Som NVE nylig sa: Vi kan forvente oss svingende og tidvis veldig høye priser ettersom vi går mot et mer væravhengig kraftsystem.

Men hva med kundene, får de i det minste et bra produkt? Nei, de får uforutsigbarhet. Når det blåser godt vil det være en overflod av strøm i markedet, og prisene blir lave. Tilsvarende vil prisene være veldig høye når det ikke blåser. For norsk industri er situasjonen ekstra utsatt ettersom vi har mye kraftkrevende industri, og en ny rapport varsler en massiv industridød på grunn av høye strømpriser.

Og dette er ikke bare et problem for kundene, når det blåser friskt på en vindmøllepark gjør det sannsynligvis det i naboparken også. Vinden oppfører seg nokså likt over store deler av Nord-Europa, hvilket gjør at gode vindforhold gir øyeblikkelig lave strømpriser for et stort område. Det høres kanskje ikke problematisk ut med periodevis billig strøm, men slike unaturlig lave strømpriser er et tegn på at produktet er verdiløst. For de som selger strømmen blir det vanskelig å tjene penger: Når de kan selge strømmen er prisen lav, og når det er vindstille og strømmen er dyr har de ikke noe produkt å selge. At vindkraftverk utkonkurrerer hverandre slik kalles kannibaliseringseffekten, og dette blir verre når andelen vindkraft øker. Ettersom både britene, danskene og svenskene satser hardt på havvind, og vi er tilknyttet disse landene må vi ta deres utbyggingsplaner med i betraktningen.

Hvis Støre gjør en helomvending kan han bli statsminister for et land der energiproduksjonen bruker minimalt med areal. Illustrasjon: Kjetil Nystuen. ©Klimavenner for Kjernekraft 2022.

Det neste spørsmålet blir da om det finnes noe bedre alternativ til et slikt væravhengig kraftsystem med stort arealbehov. Ja, mener vi. En satsing på moderne kjernekraft, mer spesifikt små modulære reaktorer (SMR), for å gi tilsvarende mengde energi ville sett helt annerledes ut. Både for klimaet, for økonomien grunnet lave systemkostnader og fraværet av kannibalisering ettersom kraftverkene lager strøm når og der kunden trenger det og for naturen da kjernekraft ofte klarer seg med mindre enn en hundredel av arealet og fordi behovet for kraftlinjer i naturen er mindre. Vi oppfordrer derfor statsminister Støre og resten av regjeringen til å gå en ekstra runde og vurdere SMRer i Norge.


Dette innlegget ble først publisert på nettsidene til organisasjonen Klimavenner for kjernekraft.

Tore Kanstad
+ posts

Siv. ing. og styreleder i Klimavenner for kjernekraft.

- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Annonsespot_img

Instagram

Mest lest nå