Det artsrike kulturlandskapet: Istidens beitedyr skapte det, mennesket opprettholder det

- Annonse -

I sommer har Naturvernforbundet og Sabima delt videoer om det artsrike kulturlandskapet på sosiale medier. Det er på denne tiden av året dette landskapet virkelig kommer til sin rett. Siden mange bruker mye tid i naturen i sommermånedene, ønsket vi å si noe om disse spesielle naturtypene.

Naturmangfoldet i Norge er under press. Artsdatabankens Rødliste viser at 2 752 arter i Norge er truet av utryddelse.

Arealendringer, altså at vi bygger ned eller endrer bruken av naturen artene lever i, er den desidert største trusselen for norske arter. Hele 9 av 10 arter har havnet på Rødlista på grunn av arealendringer. Av disse er de fleste truet av utbygging og utvinning. Deretter følger skogbruk, opphørt landbruksdrift og jordbruksaktivitet som drenering og oppdyrking.

Mangefasettert jordbruk

Jordbruket har en mangefasettert rolle for Norges truede arter. Intensivt industrijordbruk er medvirkende til at nesten 400 arter er truet. Samtidig er over dobbelt så mange truet av opphørt jordbruksdrift.

Mange av disse truede artene (798 arter) lever i det vi kaller semi-naturlige naturtyper, eller det artsrike kulturlandskapet. Slike arter utgjør 29 prosent av de truede artene i Norge. 

Vegetasjonen i det artsrike kulturlandskapet gir grunnlaget for et særegent mangfold av sopp, insekter og fugler. Mange av artene har viktige roller som bidrar til å opprettholde sunne økosystemer. Villbier, for eksempel, sørger for at både ville og dyrkede blomster som blåbær, markjordbær og epler blir pollinert.

Vi ønsket å fokusere på det artsrike kulturlandskapet i vår kampanje fordi vi tror folk flest ikke er klar over hvor stor andel av de truede artene som lever i semi-naturlige naturtyper som naturbeitemark, kystlynghei og slåttemark.

det artsrike kulturlandskapet gir grunnlaget for et særegent mangfold av sopp, insekter og fugler.

Jordbruket industrialiseres

Det er viktig å presisere at det artsrike kulturlandskapet dessverre bare utgjør en liten del av et stadig mer industrialisert og stor-skala norsk jordbruk. Naturtypene som utgjør dette landskapet er i ferd med å forsvinne helt.

For at det artsrike kulturlandskapet skal opprettholdes, kreves det en videreføring av tradisjonelle driftsformer. Disse driftsforene er arbeidsintensive og ofte ikke økonomisk lønnsomme for bønder. Derfor mener vi det er viktig å heie på bøndene som viderefører en drift som ivaretar dette landskapet. 

Men hvor kommer så artene i det artsrike kulturlandskapet fra? Vel, de oppstod lenge før mennesket begynte med jordbruk. Artene stammer fra en fjern fortid, da mammuter, ullhåret neshorn, europeisk bison og andre store beitedyr trampet rundt på jorda, og da skogbranner fikk utfolde seg uten at mennesker prøvde å stanse dem. 

For mange millioner år siden begynte grasmarker å utvikle seg i samspill med ville beitedyr. I Europa har det i hvert fall de siste 2,4 millioner årene eksistert grasmarker. Etter den siste istiden fantes det fortsatt store beitedyr i Europa. Gjennom beiting og tråkk holdt de større vegetasjon som busker og trær nede i noen områder.

I disse områdene kunne lavtvoksende og varmekjære planter som klarer seg med lite næring vokse, uten å bli utkonkurrert av høytvoksende arter som skygger og gjør det kaldt langs bakken. Jevnlige skogbranner, flom, vind og tørke skapte også åpne områder med lignende vegetasjon. 

Mange fronter samtidig

En del av de store beitedyrene ble etter hvert utryddet, eller redusert kraftig i antall. Branner og andre naturlige forstyrrelser bidro likevel til å opprettholde spredte områder med grasmarker.

For rundt 7000 år siden begynte også mennesket, sammen med de som gradvis ble våre husdyr, sakte men sikkert å skape åpne områder gjennom blant annet brenning, slått og beite. Dette kaller vi i dag de “semi-naturlige” naturtypene. Slike arealer er blitt endret av menneskers tradisjonelle jordbruk, men ikke av intensiv drift som for eksempel pløying eller tilsåing.

Planter, insekter, fugler og sopp som tidligere fantes i områder preget av forstyrrelser fra ville beitedyr, brann og vindfall, flyttet inn i det menneskepåvirkede landskapet. Mange av dem har i dag knapt “naturlige” områder å være i.

Mange i Norge er bekymret for tap av naturmangfold. Som natur- og miljøorganisasjoner jobber vi kontinuerlig for å stanse tapet av natur. Kampen for naturen foregår på utrolig mange fronter samtidig og det er mange ulike grep og løsninger samfunnet må ta, på kort og lang sikt, for å bedre forholdene for naturen. Norge har et særlig ansvar for de semi-naturlige naturtypene, fordi de har gått enda mer tilbake i mange andre land i vår verdensdel.

Norge har et særlig ansvar for de semi-naturlige naturtypene

Hvordan ivareta det artsrike kulturlandskapet?

Ett av tiltakene Naturvernforbundet og Sabima har stor tro på er å legge til rette for at de bøndene som fortsatt har områder med artsrikt kulturlandskap på sine eiendommer, kan få hjelp til å ivareta dem.

Vi blir jevnlig kontaktet av bønder som ønsker å gjennomføre tiltak, for eksempel å brenne kystlyngheia si, eller å kunne ta seg tid til å slå den tradisjonelle slåtteenga. Disse bøndene kunne ønske det var bedre rådgiving, og mer målrettede støtteordninger for dem som ønsker å gjøre slike tiltak. 

Som en del av vårt prosjekt om det artsrike kulturlandskapet ønsker vi også å innhente informasjon om hvordan dagens system kan forbedres. Et system som gjør det attraktivt og lønnsomt for bønder å skjøtte semi-naturlige naturtyper på sin eiendom, vil være livreddende for de 798 truede artene som lever i det artsrike kulturlandskapet.

Hvis gjengroingen og intensiveringen av det artsrike kulturlandskapet fortsetter som i dag kommer mange av disse artene til å forsvinne.

Truls Gulowsen
Leder i Naturvernforbundet | + posts
Maja Aarønæs
Gruppeleder politikk i Sabima | + posts
- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Annonsespot_img

Instagram

Mest lest nå