Alle trenger en hundremeterskog

- Annonse -

20. juni besluttet Sandnes kommunestyre å legge ned de tre eksisterende skolene i tettstedet Hommersåk, og i stedet ødelegge en fin hundremeterskog for å bygge en tiltrengt ny skole. Hvordan skal man som lokalpolitiker for Miljøpartiet De Grønne (MDG) forholde seg til et slikt dilemma?

Det er utvilsomt behov for en ny skole på Hommersåk. Dagens tre skoler er bygd mellom 1941 og 1987 og møter ikke kravene til moderne undervisningsbygg. Tak lekker, det er fukt og råte i bærekonstruksjoner, ventilasjons- og varmeanlegg fungerer ikke, og elektriske anlegg er utgått på dato.

Samtidig vil et nytt og moderne skolebygg ha flere fordeler. Det vil gi bedre og større fagmiljøer for lærerne, bedre fasiliteter for elevene, og nye lokaler til korps og idrett. Nybygg er også det billigste alternativet på lang sikt. Rektorene og FAU-ene ved dagens tre skoler, lokalidretten, og størstedelen av tettstedets innbyggere er samstemte: det må bygges ny skole.

Mer, ikke mindre natur

Men, så var det dette med naturen, da. De grønne hundremeterskogene mellom boligområdene er viktige. Forskningen forteller oss at selv ganske små skogflekker kan ha nok skygge og beskyttelse for mange planter, dyr, sopp og insekter.

Når vi bygger ned disse områdene forsvinner det biologiske mangfoldet med dem. I en nasjonal meningsmåling fra 2021 svarte 75 % av de spurte at de var bekymret for nedbygging av natur, herunder nærnaturen.

Det er slik naturen ødelegges, gjennom tusen små kutt. Nedbygging av natur ikke bare er et nasjonalt, men et internasjonalt problem. Samtidig er hver enkelt avgjørelse om nedbygging lokal.

Vi trenger mer natur der folk bor, ikke litt og litt mindre for hver gang noen vil bygge noe nytt.

Vi trenger mer natur der folk bor, ikke litt og litt mindre for hver gang noen vil bygge noe nytt.

Det er Sandnes MDGs klare mening at prinsippet om økologisk kompensasjon må legges til grunn for den lokale arealplanleggingen. Først og fremst ved å finne egnede arealer for nybygg som gjør at man unngår å bygge ned natur i det hele tatt, men hvis det ikke er mulig må vi kompensere med å restaurere tilsvarende natur et annet sted.

Dette synet lå til grunn for kompromissforslaget MDG til slutt fremmet i denne saken: «Tomtene til Maudland og Kyrkjevollen skoler tilbakeføres til grøntstruktur. Tomtene replantes med skogsvegetasjon»

Vi har langt igjen

Den nye skoletomta er 32 dekar, mens Maudland og Kyrkjevollen-tomtene er henholdsvis 14 og 17 dekar. Det betyr at forslaget vårt ville kompensert for en god del av naturtapet ved denne utbyggingen.

I tillegg ville én attraktiv, kommunal tomt i Hommersåk sentrum frigjøres til ytterligere tettstedsutvikling. Dette var et kompromissforslag mange burde kunne slutte seg til, håpte vi. 

Resultatet? MDGs 3 stemmer for forslaget vårt, de resterende 47 mot. MDG-gruppen ble til slutt splittet i spørsmålet om hvorvidt vi allikevel kunne støtte byggingen av ny skole. Én stemte for og to mot.

Vi har langt igjen før naturtap blir en faktor i byutviklingen i Sandnes kommune. 

Andreas Nordang Uhre
+ posts
- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

Instagram

Mest lest nå