Nå er det plutselig blitt som å banne i kjerka å mene noe negativt om konvensjonelt norsk
landbruk. Alle elsker bonden nå, og nåde deg hvis du har noen betenkninger, for nå blåser
bonden i full medvind. Alle unner bøndene alle de subsidiene de kan få, krev hva dere vil, vi
legger penga på bordet.
Noen spede stemmer har tatt til orde for at det ikke er noen automatikk, noen direkte årsak – virkning, mellom en bråte med penger til bonden og høyere matproduksjon i seg selv, men mange engster seg nå for at vi skal oppleve matmangel, og vil derfor kaste penger etter bonden i håp om at det vil øke selvforsyningsgraden fra nåværende 40 prosent.
Da er det ikke nei i vår munn. Men til hvilken pris?
Jeg er redd for den prisen vår natur kan risikere å betale for dette bondeopprøret
Hvem betaler?
Jeg er redd! Jeg er redd for den prisen vår natur kan risikere å betale for dette bondeopprøret/-gjøret. Jeg er redd for at det nå, under påskudd av at bonden skal redde oss fra sult og nød, skal åpnes for en enda mer omfattende (mis)bruk av utmarka til beite for sauer vi ikke trenger og ikke vil ha.
Dette vil ytterligere rasere ville dyrs habitater og desimere ville arter. Det produseres allerede sauekjøtt i mengder og fryselagrene med tusenvis av tonn saueskrotter bør være velkjent. Også at vi selger det på billigsalg til utlandet.
Jeg er redd for at hogstmaskiner skal gå varme og lage ubotelige flatehogster som ødelegger habitater til alle skogens arter, forverre klimaet og ødelegge uvurderlig natur- og kulturskog.
Jeg er redd for at all godviljen som nå blir bonden til del vil gi rovdyrmotstanderne enda et
påskudd for å skyte enda mer ulv.
På grunnlag av – hva da?
Bare denne uka ble det skutt to ulver, en i Løten og en i Ringebu, på skadefelling. Denne hjemmelen skal kun brukes når rovdyret de facto har gjort skade på bufe. Nå er den paragrafen brukt med velsignelse fra Miljødirektoratet på grunnlag av – hva da?
Disse ulvene var mest sannsynlig streifere fra Sverige av finsk-russisk avstamning, muligens genetisk viktige for vår hardt prøvede og innavlede ulvebestand. Dette ble det ikke sjekket ut for før de ble drept, og de ble drept uten at de hadde krummet så mye som et hår på noens hode, ikke en gang en sau.
Dette må være brudd på Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven, vil jeg tro. Jeg håper dette blir innklaget til Bern som faunakriminalitet.
Hjemmelen om skadefelling ble tatt i bruk fordi jegerne allerede har brukt opp jaktkvoten utenfor ulvesonen. Slik ‘reddet’ klimaministeren vinterens jakt også, med å bruke ekstraordinært uttakshjemmelen, antakelig også i strid med loven.
de 67 drepte ulvene er ikke tilfeldige uhell
Resultat av villet politikk
Så vidt jeg vet er det da hittil på denne sesongens ulvejakt drept nesten 30 utrydningstruede ulver innenfor sonen hvor de skal ha særlig beskyttelse, pluss nesten 30 utenfor, i tillegg til at det er åpnet for å skyte ytterligere 7 ulver utenfor sonen nå nylig. I tillegg til dette er tre ulver påkjørt i trafikken.
Det siste var nok ulykker, som dessverre kan skje, men hvor risikoen for dette øker når vi fragmenterer ville dyrs habitater med vår infrastruktur og når ulvene streifer, en naturlig atferd for dem.
Men de 67 øvrige drepte ulvene er ikke tilfeldige uhell, de er resultatet av Stortingets og regjeringens systematiske utryddelsespolitikk av en kritisk truet art. Dette er rett og slett speciesisme – ‘artsrasisme’ – en ulv drepes fordi den er en ulv. Jeg tar forbehold om
tallene, de er omtrentlige fordi ulvetelleren ikke er helt oppdatert og dessuten regner med
døde ulver som en del av bestanden.
Ida Skjerden
Dyre- og naturverner, psykolog og styremedlem i Aktivt Rovdyrvern.