Frykten som driver oss

- Annonse -

Nå er det plutselig blitt som å banne i kjerka å mene noe negativt om konvensjonelt norsk
landbruk. Alle elsker bonden nå, og nåde deg hvis du har noen betenkninger, for nå blåser
bonden i full medvind. Alle unner bøndene alle de subsidiene de kan få, krev hva dere vil, vi
legger penga på bordet.

Noen spede stemmer har tatt til orde for at det ikke er noen automatikk, noen direkte årsak – virkning, mellom en bråte med penger til bonden og høyere matproduksjon i seg selv, men mange engster seg nå for at vi skal oppleve matmangel, og vil derfor kaste penger etter bonden i håp om at det vil øke selvforsyningsgraden fra nåværende 40 prosent.

Da er det ikke nei i vår munn. Men til hvilken pris?

Jeg er redd for den prisen vår natur kan risikere å betale for dette bondeopprøret

Hvem betaler?

Jeg er redd! Jeg er redd for den prisen vår natur kan risikere å betale for dette bondeopprøret/-gjøret. Jeg er redd for at det nå, under påskudd av at bonden skal redde oss fra sult og nød, skal åpnes for en enda mer omfattende (mis)bruk av utmarka til beite for sauer vi ikke trenger og ikke vil ha.

Dette vil ytterligere rasere ville dyrs habitater og desimere ville arter. Det produseres allerede sauekjøtt i mengder og fryselagrene med tusenvis av tonn saueskrotter bør være velkjent. Også at vi selger det på billigsalg til utlandet.

Jeg er redd for at hogstmaskiner skal gå varme og lage ubotelige flatehogster som ødelegger habitater til alle skogens arter, forverre klimaet og ødelegge uvurderlig natur- og kulturskog.

Jeg er redd for at all godviljen som nå blir bonden til del vil gi rovdyrmotstanderne enda et
påskudd for å skyte enda mer ulv.

På grunnlag av – hva da?

Bare denne uka ble det skutt to ulver, en i Løten og en i Ringebu, på skadefelling. Denne hjemmelen skal kun brukes når rovdyret de facto har gjort skade på bufe. Nå er den paragrafen brukt med velsignelse fra Miljødirektoratet på grunnlag av – hva da?

Disse ulvene var mest sannsynlig streifere fra Sverige av finsk-russisk avstamning, muligens genetisk viktige for vår hardt prøvede og innavlede ulvebestand. Dette ble det ikke sjekket ut for før de ble drept, og de ble drept uten at de hadde krummet så mye som et hår på noens hode, ikke en gang en sau.

Dette må være brudd på Bernkonvensjonen, naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven, vil jeg tro. Jeg håper dette blir innklaget til Bern som faunakriminalitet.

Hjemmelen om skadefelling ble tatt i bruk fordi jegerne allerede har brukt opp jaktkvoten utenfor ulvesonen. Slik ‘reddet’ klimaministeren vinterens jakt også, med å bruke ekstraordinært uttakshjemmelen, antakelig også i strid med loven.

de 67 drepte ulvene er ikke tilfeldige uhell

Resultat av villet politikk

Så vidt jeg vet er det da hittil på denne sesongens ulvejakt drept nesten 30 utrydningstruede ulver innenfor sonen hvor de skal ha særlig beskyttelse, pluss nesten 30 utenfor, i tillegg til at det er åpnet for å skyte ytterligere 7 ulver utenfor sonen nå nylig. I tillegg til dette er tre ulver påkjørt i trafikken.

Det siste var nok ulykker, som dessverre kan skje, men hvor risikoen for dette øker når vi fragmenterer ville dyrs habitater med vår infrastruktur og når ulvene streifer, en naturlig atferd for dem.

Men de 67 øvrige drepte ulvene er ikke tilfeldige uhell, de er resultatet av Stortingets og regjeringens systematiske utryddelsespolitikk av en kritisk truet art. Dette er rett og slett speciesisme – ‘artsrasisme’ – en ulv drepes fordi den er en ulv. Jeg tar forbehold om
tallene, de er omtrentlige fordi ulvetelleren ikke er helt oppdatert og dessuten regner med
døde ulver som en del av bestanden. For å gjøre det helt klart: jeg hater ikke bønder, absolutt ikke. Det vil jeg ikke tillegges. Jeg
har dyp respekt særlig for bønder som driver økologisk og regenerativt og som har god
dyrevelferd på sine gårder. Men jeg er veldig lei meg og redd for de konsekvensene
raseringen av natur og dyrs habitater har og vil fortsette å ha, dersom en fortsetter med
konvensjonelt landbruk, dårlig dyrevelferd, flatehogster, utarming og nedbygging av matjord,
jakt på truede nøkkelarter, og alt som ødelegger balansen i økosystemene. Det går fint å fø vår
befolkning på i hovedsak plantebasert økologisk mat, og det vil til og med være rom for at
ikke alle lever på ‘salat og gulrøtter’.
Det er altså ikke hat, men frykt, som driver meg og andre naturvernere til å stå på for ville dyr
og natur, ikke minst ærefrykt og ydmykhet overfor alt det vakre rundt oss som har en verdi i
seg selv, og som vi ikke må miste.

Ida Skjerden
+ posts

Dyre- og naturverner, psykolog og styremedlem i Aktivt Rovdyrvern.

- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -

Instagram

Mest lest nå