I debatten om redusert kjøttforbruk er det viktig å huske på at norskprodusert plantebasert mat både er sunn, klima- og naturvennlig.
Den er ikke avhengig av importerte fôringredienser, slik husdyrproduktene i stor grad er. Vi har både jordbruksarealer, bønder og industriaktører som kan levere denne maten.
Konsekvensene av redusert forbruk av kjøtt er vanskelig å forutsi. Utfallet vil i stor grad være påvirket av hva forbrukerne velger å spise mer av som erstatning for kjøtt. Ingen kan vite sikkert hvor mye av dette som kommer til å være mat som er norsk eller importert. Men ved hjelp av kjent kunnskap er det likevel mulig å si noe om det.
Med utgangspunkt i hva folk spiser i dag, ser vi at mange som bevisst reduserer kjøttforbruket kjøper prosesserte vegetarprodukter. Per i dag er mange av disse produktene laget av importerte ingredienser selv om de ferdige produktene kan være laget i Norge. Men vi ser allerede at norske industriaktører som Hoff og Grønne Folk selger vegetarburgere produsert på norske poteter og grønnsaker, noe som viser at det er fullt mulig å konkurrere mot de importerte produktene. Det er heller ingenting i veien for at flere prosesserte vegetarprodukter vil komme på markedet, basert på norsk havre, bygg, erter eller åkerbønner.
Dette er noe av bakgrunnen for det nye forskningsprosjektet «GreenPlantFood», finansiert av Forskningsrådet. I samarbeid med norske industriaktører skal forskerne ved NOFIMA, NMBU, NORSUS og NIBIO bistå i foredlingen av nye sorter belgfrukter og i utviklingen av nye prosesseringsteknikker for å lage fremtidens planteprodukter – basert på norske ingredienser.
En stor fordel med å bruke mer av kornarealene våre til å lage etterspurte plantebaserte matprodukter, istedenfor først å la avlingene gå gjennom husdyrmager, er at vi kan produsere mer mat per arealenhet.
Vi vet også at forbrukere ofte foretrekker å beholde matvaner de har fra før, også når de ønsker å bli litt mer klimavennlige og sunne ved å spise mindre rødt og bearbeidet kjøtt. Derfor vil de kanskje velge å spise mer fisk, som Norge har overskudd av, ikke minst villfisk som makrell, sild og sei, som regnes som bærekraftig. Eller kanskje vil de fortsette å spise kjøttretter de er vant til, men erstatte noen av kjøttkakene med mer av det som ligger på tallerkenen fra før, som poteter, ertestuing eller grønnsaker. Yngre forbrukere vil kanskje lage internasjonal mat som karriretter eller wok, og bruke mindre kjøtt og mer grønnsaker.
Flere undersøkelser viser at norske forbrukere foretrekker norske matvarer. Høy kvalitet er en av grunnene.
De fleste nordmenn spiser mer enn nok proteiner, mens forbruket av grønnsaker er langt under det helsemyndighetene anbefaler. Mer grønnsaker vil derfor være et stort løft for folkehelsen. Det mest sannsynlige er at vi vil øke forbruket av grønnsaker vi allerede spiser mye av, som gulrot, løk, kålrabi, rødbeter, kål, sellerirot, og poteter, som alt sammen kan lagres og selges hele året. Nedfrysing, hermetisering og fermentering kan benyttes for å øke norskandelen på grønnsaker som ikke er lagringsdyktige. I tillegg gir ny teknologi oss muligheten til helårs klimavennlig drivhusproduksjon av norske tomater, agurker, salat o.l.
Flere undersøkelser viser at norske forbrukere foretrekker norske matvarer. Høy kvalitet er en av grunnene. Mange ønsker også å støtte opp om norsk landbruk, mens det for andre også handler om at maten de spiser skal være trygg, og ikke inneholde for eksempel rester av plantevernmidler. Norske forbrukere har stor tillitt til norske bønder og stoler på at de følger alle retningslinjer og produserer mat som trygt kan spises. Det er derfor ingen grunn til tro at forbrukere som velger bort kjøtt, ikke erstatter noe av dette med annen norskprodusert mat.
Å påstå dette, slik Matprat og Animalia gjør i Nationen 13.01., er faktisk å snakke ned norske bønder og det de har å tilby av grønnsaker, korn og belgfrukter. Det fortjener de absolutt ikke. Det er snakk om folk som jobber hardt, lever med stor risiko og produserer mat av høy kvalitet, enten de er produsenter som leverer til de store kjedene, eller småskaladyrkere som selger direkte til forbrukere gjennom for eksempel andelslandbruk eller REKO-ringer. Mange av disse holder til i distriktene hvor de skaper inntekter og arbeidsplasser, og sammenlignet med husdyrnæringen mottar de lite i produksjonstilskudd eller beskyttelse i form av høye tolltariffer.
Om regjeringen igangsetter tiltak som påvirker forbrukere til å redusere kjøttforbruket, for eksempel gjennom informasjon, opplæring eller prisinsentiver, kan vi forvente økt etterspørsel etter plantebaserte matvarer som er norske, ikke bare importerte. Vi skal ikke undervurdere hverken forbrukernes kjærlighet til norsk mat, også den plantebaserte, eller norske bønder og industriaktørers evne til å produsere akkurat det forbrukerne vil ha.
Referanser:
Prosjektnettside GreenPlantFood: https://nofima.com/projects/green-technology-for-plant-based-food/
Grimsby, G. S., Gonera, A., & Ueland, Ø. (2021). Salgsutvikling for nye plantebaserte produkter. Nofima rapportserie.
Milford, A. B., Børve, J., Hatteland, B. A., Stenrød, M., Veggeland, F., Veidal, A. & Brodal G. (2021). Verdsetting av reguleringen av norsk plantehelse fra et miljømessig, økonomisk og sosialt perspektiv: Regulering og overvåking av import, plantevernmidler og mykotoksiner. NIBIO Rapport 7(75)
Milford, A. B., Verheul, M., Sivertsen, T., & Kaufmann, L. (2021). Klimagassreduksjon i veksthusnæringen: Muligheter, barrierer og tiltak. NIBIO Rapport 7(147)
Milford, A. B., Prestvik, A., & Kårstad, S. (2021). Markedshager i Norge. Utfordringer og muligheter med småskala grønnsaksproduksjon for direktesalg. NIBIO Rapport 7(153)
Milford, A. B., Trandem, N., & Pires, A. J. G. (2021). Fear of pesticide residues and preference for domestically produced strawberries. Review of Agricultural, Food and Environmental Studies, 102(4), 369-391.
Varela, P., Arvisenet, G., Gonera, A., Myhrer, K. S., Fifi, V., & Valentin, D. (2022). Meat replacer? No thanks! The clash between naturalness and processing: An explorative study of the perception of plant-based foods. Appetite, 169, 105793.
Anna Birgitte Milford
Forsker ved avdeling for økonomi og samfunn ved NIBIO.
Sveinung Grimsby
Forsker ved avdeling for mat og helse ved NOFIMA.