– Nå haster det med å få opp farten i det grønne taktskiftet

- Annonse -

De siste syv årene er de varmeste årene som er registrert på verdensbasis, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste. Global oppvarming medfører at ekstremhendelser som styrtregn, flom, hetebølger, tørke og store skogbranner blir både mer intense og skjer oftere. 

Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere og mer dramatiske. Ekstremværhendelser med påfølgende vannskader på hjem og bygninger, ødelagte veier og evakuering som følge av ras- og flomfare, slik vi har sett med ekstremværet «Gyda», må vi dessverre forberede oss på at vi vil se mer av. 

I årene fremover haster det med å få kuttet klimagassutslippene, og samtidig må vi skape titusenvis av nye, grønne arbeidsplasser. Dette arbeidet har Naturviterne tydelig ambisjoner for med vår satsing et #grønttaktskifte.

Skal vi kunne skape verdier av naturen, må vi ta vare på den. Fremover må vi både stoppe tapet av naturmangfold og løse klimakrisa. Det er en formidabel oppgave som vil kreve en massiv omstilling av samfunnet for bærekraftige og klimanøytrale løsninger.

Vi i Naturviterne er urolige for at omstillingen går for sakte. 

Forståelsen for hvor akutt situasjonen er ikke god nok. Jo lengre vi utsetter nødvendig omstilling, jo større blir karbongjelden. Tidsvinduet for å begrense de mest alvorlige konsekvensene blir samtidig mindre.

Jeg har selv erfart klimaendringene på nært hold som sysselmann på Svalbard. Her går issmeltingen stadig raskere og permafrosten forsvinner, endringer som skjer i et høyere tempo enn forskere bare for få år siden kunne se for seg var mulig.

Fremover blir det spesielt viktig at kommunene tilføres økt kompetanse og midler til å drive forsvarlig sikring ved flom, styrtregn og tørke. Ikke minst må man øke innsatsen for å bevare natur med høyt karbonopptak.

Et eksempel er våtmarker. De fungerer som en svamp og demper flom i tillegg til å binde og lagre karbon. Det å sikre at våtmarker forblir intakte er derfor i seg selv et effektivt naturbasert klimatiltak.

Jeg har selv erfart klimaendringene på nært hold som sysselmann på Svalbard

Bevaringen av frisk og intakt natur blir spesielt viktig fremover, fordi robuste økosystemer fungerer flomdempende og reduserer skadefølgene av ekstremvær. Men for å lykkes med dette må klimaarbeidet styrkes. 

En rapport fra Cicero (senter for klimaforskning) viser at én av tre kommuner mangler vedtak i kommune/bystyre eller forankring av klimatilpasningsarbeidet i andre vedtatte planer.

Mangel på ressurser og kapasitet oppgis å være de største barrierene for klimatilpasningsarbeidet i kommunene.

Fremover må det satses sterkere på å bygge opp brede fagmiljøer med kompetanse innen både naturforvaltning og klimatilpasning i kommunene. Både kommuner og statlige myndigheter, som Norges vassdrags- og energidirektorat, trenger budsjetter som kan håndtere økende ekstremvær.

Naturviterne har over flere år bedt Stortinget prioritere flom- og skredsikring. NVE har anslått at det trengs «rundt 85 milliarder kroner om bygg som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, skal sikres». Etterslepet er altså betydelig.

Ekstremværet «Gyda» viser med alle tydelige tegn hvor viktig arbeidet for økt klimatilpasning blir i årene fremover.


Morten Wedege, forbundsleder i Naturviterne.
+ posts
- Annonse -

Lignende artikler

Delta i debatten

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

Annonsespot_img

Instagram

Mest lest nå